LISA RYPENG
Det tradisjonsrike Lofotfsket betyr frihet for styrmann Geir Inge Sivertsen på snurrevadbåten ”Sivertsen jr”, og eksklusive matopplevelser for gjestene ved Nyvågar Rorbuhotell i Kabelvåg.
LAUKVIK, LOFOTEN: — Eg ælska dæ hær! Dæ e frihet, ikkje nåkka kjas og mas! Man e sin egen herre her ute!
Mens bølgene slår mot skroget, retter styrmann Geir Inge Sivertsen og dekkssjef Karl Petter Adolfsen blikket mot morgenlyset som trenger seg fram bak de hvitpyntede Lofotfellene. Nok en gang har Barentshavets vandrer, skreien, vendt tilbake til de kalde og klare havområdene utenfor Lofoten for å gyte, slik den har gjort siden Vikingetiden. Lofotfsket, verdens største torskefske, er i gang. – Vi tjener penger og det blir liv i leiren. Det er noe eget ved Lofotfske. Det blir fart på kaiene, sier styrmannen mens han holder et godt tak i roret og manøvrerer snurrevadbåten ”Sivertsen jr” i 8 knop gjennom innseilingen til ”yttersia” av Lofotveggen. Passasjen i Laukvika i Vågan kommune har fått kallenavnet ”Djevelporten” på grunn av den sterke strømmen, og det med rette. Når bølgene er temmet tar fskerne sin velfortjente kafeskvett, jakter på havets gull ved hjelp av ekkoloddet og slår av en prat med brødrene Arne og Bjarne på nabobåten ”Ingo.” – Hallo, e du våken? Jau, eg sku nu bærre hør korsn straumen bær, hører vi over radiosambandet.
Skrei
Gadus morhua
Fanget vill i de naturlige gyteområdene i perioden 1 januar til 30 april.
—
Bløgget levende, gitt god utblødning og godt nedkjølt.
—
Lytefri med jevn farge og uten betydelige merker.
—
Pakket innen 12 timer etter fangst, på spesi sert vis etter spesi kke størrelser og mengder.
—
Merket etter gitte spesifikasjoner.
—
Det finnes omtrent 40 eksportører og pakkerier godkjent for kvalitetsmerket Skrei.
REKORDEKSPORT
I ere hundre år har Lofot sket tilført kystsamfunnene i nord og Norge store verdier. Blant annet er Nidarosdomen og Bergen by bygd på tørr sk fra Lofoten. Det er en kulturhistorie Sivert- sen med stolthet bringer videre.
– Det er jo på en måte derfor jeg har tatt over etter far min. Først gikk vi ut på havet sammen, men siden kjøpte jeg min egen båt, forteller han.
Han startet skerikarrieren som tungeskjærer allerede i seks- årsalderen, og som 13-åring kk han sin første baksmell på skatten. I dag har 44-åringen egen snurrevadbåt og en kvote på 100 tonn. I en normal sesong drar mannskapet på to inn hele kvoten i løpet av halvannen til to måneder. Det gir rundt halvannen million kroner i inntekter.
Lofot sket er ikke som det en gang var, påpeker styrmannen, da 30.000 skere deltok og sjarkene lå så tett i skeværene at man kunne gå fra sjark til sjark og i land. I dag er det langt færre skere, færre og større båter, og snurpenot og maskindrevne skeredskaper har tatt over for garn, rå muskelkraft og blodslit. Lofot sket har imidlertid fortsatt stor betydning for kystfolket – og Norge som eksportnasjon.
De siste årene har det ifølge Norsk rå sklag vært en rekordøk- ning i eksport av fersk skrei til EU-land, som Polen, Frankrike, Sverige, England, Spania og Tyskland. I 2015 ble det eksportert torsk og skrei for nesten 8 milliarder kroner. Tall fra Norges sjømatråd viser videre at totalt 3500 tonn (rundvekt) skrei ble omsatt på det norske markedet i or. 600 tonn (ca. 17 prosent) ble levert til HORECA markedet.
